Livet, døden og facebook

Som mange av de få leserne jeg har kanskje vet, skal Nora og jeg gifte oss til sommeren.

Hvordan skal jeg beskrive det? Klisje kanskje, men "spennende" er ordet som fortsetter å dukke opp når jeg prøver å mane fram adjektiver i hodet mitt. Jeg er spent, gleder meg og ser fram til å gifte meg. Samtidig er det litt skummelt å ta et så stort skritt inn i framtiden. Bare vielsen og festen i seg selv. Alt som skal klaffe. Og tro meg, det er mange forberedelser som leder fram til den store dagen. Selv om det jo er livet videre etterpå som er det viktigste. Litt som eksamen egentlig... (Beklager metaforen, måtte bare lette litt på eksamensangst-trykket).

Uansett, når det kommer til bryllupsforberedelsene, plukker jeg selvfølgelig opp alle tips jeg kan få. Selv om det hender at de bare får puslespillet til å virke vanskeligere. Da er det fint med enkle youtube-videoer som viser deg hvordan det skal (eller ikke skal?) gjøres:

Dagens gladnyhet

Bla, bla, bla... Lenge siden ..bla.. oppdatert.. bla, bla.. eksamen.. bla, bla.. Nå kommer ..bla.. forandre seg.. bla, bla.. aldri langt mellom bloginnleggene mer.. bla, bla, bla..

Så var det unnagjort. Uansett om du tror på løfter om framtidig hyppig blogging eller ikke, så er jeg er i hvert fall tilbake med en liten godbit av en avisnotis jeg leste tidligere i dag:

En mann som skulle opptre som raner på en øvelse for ansatte på en Statoil-stasjon i Alta presterte nemlig å løpe inn på feil bensinstasjon og rane to intetanende kvinnlige Esso-ansatte. Da han skjønte at han hadde gjort en feil, dro han sporenstreks til sin egentlige ransdate (bedre sent enn aldri), før han til slutt dro tilbake til Esso for å gi en skikkelig forklaring til de ansatte der (bedre sent enn aldri det også kanskje..).

Hele den vakre historien kan du lese her og her.