tirsdag 3. november 2009

Isolasjon

Tro meg, det føles ganske ensomt å sitte inne hele dagen. Ikke bare for å unngå å smitte mennesker utenfor husets fire vegger, men også innenfor. Jeg vil ikke være grunnen til at noen blir syke, og i hvert fall ikke alvorlig syke. En ting jeg gleder meg til når dette er over er å kunne gi noen en klem.

Nå finnes det heldigvis mindre smittefarlige måter å vise omsorg på. Takk til alle som har ringt, meldt, kommentert, bedt og/eller brydd seg, (og til Obama selvfølgelig).

Og en spesiell takk til Brynjar som åpnet telefonsamtalen vi hadde tidligere i dag slik:

"Hallo, hvordan går det med den grisegode kameraten min? Er det noe svineri, eller føler du deg pigg?"

4 kommentarer:

  1. Og en ekstra spesielt stor takk til Rut:)

    SvarSlett
  2. Haha! Dritbra kommentar fra Brynjar (?) eller hvem det nå var som sa det. Og grisegod bedring! (den smeller ikke like bra etter den første setningen der, jeg er klar over det. )

    SvarSlett
  3. Du er jo en slik oink-elig god venn, vettu!

    jaja.. 'nøff said!

    SvarSlett